Press
pictures
by Jan K Talgų, talgo.forsvun.net



|
Press
reviews
(in norwegian)
cd reviews
concert reviews
interviews
Adresseavisen
Slipper svimmel skive
Hva får du dersom du kaster inn en nordtrønder
til tre sørtrøndere? Et jævlig fett rockeband,
ifølge The Reilly Express.
- Vi har hentet det beste fra Nord Trøndelag, sier
Øyvin Engan og titter bort på Arve Gulbrandsen.
- Tilbake sitter det en gjeng med rødvinsnippende skapintellektuelle,
er den knallharde dommen over våre fylkesfettere i nord.
The Reilly Express består av Engan-brødrene Vemund,
Asgeir og Øyvin, samt den alltid tilstedeværende
Arve «Bæstmorsan» Gulbrandsen. Nå
har de, ifølge seg selv, skapt ei jævlig fet
skive som har fått navnet «Dizzy». Bak denne
tittelen ligger følgende historie, forteller Vemund:
- Det var en av de første spillejobbene vi hadde, på
Blæst i januar 2001. Som vanlig når vi spiller
gikk det knallhardt for seg, og det endte med at jeg faktisk
svimte av. Når jeg våkna igjen, skjønte
jeg ikke helt hvor jeg var, fordi de andre i bandet hadde
bare fortsatt å spille.
- Plutselig ser jeg Vemund titte rart opp på meg, skyter
Arve inn. - Men jeg skjønte jo ikke helt innholdet
i blikket hans, så jeg lo rått og fortsatte bare
å slå på trommene mine, jeg. - Når
dette så skjedde flere ganger etterpå, var jo
for så vidt tittelen på plata klar, slår
Vemund fast.
- I tillegg inneholder jo skiva ei fet låt som heter
Dizzy, legger Øyvin til. - Også passer det jo
veldig bra til musikken vår, it makes you feel dizzy.
The Reilly Express fant tidlig ut at det var ganske ulønnsomt
hele tiden å leie seg inn i studio for å spille
inn musikk. Derfor bygde de like gjerne et eget studio, som
de nå har skreddersydd etter det soundet musikken deres
bærer.
- På denne måten har vi fått jobba veldig
lenge med skiva, slår Vemund fast.
- For eksempel fant vi ut midtveis at dette ikke funka, og
vi begynte helt på nytt. Dette hadde jo ikke vært
en like naturlig vei å gå dersom vi ikke hadde
hatt vårt eget studio. - Jeg må si at det har
blitt ei svinbra plate, skyter Arve kategorisk inn.
- Det har også vært den mest behagelige innspillingsprosessen
jeg har vært med på i hvert fall. Fordelen er
også at vi var enige i mye på forhånd, vi
har nemlig skapt et lite demokrati som funker her. Det er
noe av det som er så fint med dette bandet, vi har ingen
slike klassiske bandfeider, sier mannen som per i dag spiller
i fire band, og som tidligere har vært innom de aller
fleste rockeband i byen.
- Vi slipper det Elvis-syndromet , mener Øyvin. - Det
er ingen i bandet med stort ego, som absolutt skal bli rockestjerne.
- Eller så er det kanskje slik at alle går rundt
og tror de styrer bandet, undrer Asgeir.
- Hvordan føler dere at det ligger an i rockebyen Trondheim,
nå like før by:Larm rykker inn?
- Det er ufattelig mange bra band i Trondheim for tida, slår
Arve fast. - Det blomstrer jo helt vilt, jeg synes jeg hører
nye band hele tida, jeg. Det var selvfølgelig synd
at Veita forsvant, men det virker som det har kommet en hel
generasjon nye musikere nå, som virkelig vil gå
inn for det de driver med. - Ja, det virker nesten som det
kom et helt generasjonsskifte når Veita forsvant, legger
Asgeir til.
- Vi kan jo nesten takke hushaien som kastet oss ut fra Veita.
Det gjorde at det alternative musikkmiljøet i Trondheim
faktisk måtte tenke alternativt, avslutter Arve.
FRODE NIKOLAISEN
|